bokmålsordboka
SUBSTANTIV
Fra engelsk; diminutiv av disk
disk med liten lagringskapasitet
Folk flest har vel knapt sett en diskett på denne siden av årtusenskiftet
Ordforklaring
Hva betyr diskett?
En "diskett" er en type lagringsmedium som ble mye brukt på 1980- og 1990-tallet. Den besto av en tynn, fleksibel plate laget av plastikk, som var dekket av et beskyttende etui. Diskettene hadde relativt lav lagringskapasitet sammenlignet med moderne lagringsmedier, vanligvis rundt 1,44 megabyte. Disketter ble brukt til å lagre filer og programmer, og de ble vanligvis lest og skrevet til av en spesiell enhet kalt en diskettstasjon, som ble koblet til datamaskinen. Disketter var populære fordi de var bærbare og relativt rimelige, selv om de gradvis ble erstattet av CD-er, DVD-er og USB-flashstasjoner på 2000-tallet.

Eksempler:
1. Jeg husker at jeg pleide å lagre alle skoleprosjektene mine på diskett da jeg var yngre.
2. Etter å ha lett gjennom gamle skuffer fant jeg noen gamle disketter med spill fra barndommen min.
3. Den gamle datamaskinen min har fortsatt en fungerende diskettstasjon, så jeg kan fremdeles lese dataene fra de gamle diskettene mine.
4. På kontoret har vi funnet noen arkiverte dokumenter som er lagret på gamle disketter, men vi har ikke lenger noen måte å lese dem på.
5. Filene mine ble så små at de bare akkurat passet på en diskett, så jeg måtte slette noen av dem for å få plass til resten.
Dato for generering: 02.12.2023