bokmålsordboka
disk
SUBSTANTIV
Kortord for diskvalifisering
Resultere i disk
SUBSTANTIV
Norrønt diskr, gjennom latin, fra gresk diskos ‘(kaste)skive’
Langt, skrankelignende bord i butikk, kafé og lignende
Lokalet er innredet med disk, hyller og skuffer
Stå bak disken
Ekspedere i butikk
Stod bak disken som sin far
Selge over disk
Selge i butikk
Skal fortsatt selges over disk
Som etterledd i ord som:
Tallerken (som en tar brødet fra ved altergang)
Rund, lett konkav skive av plast til å kaste så den svever roterende i lufta; frisbee
SUBSTANTIV
Fra engelsk; samme opprinnelse som disk
Rund magnetisk plate for ekstern lagring av data
En disk med ekstramateriale
Rund magnetisk plate for lagring av data; magnetplate
Disk og magnetbånd er typiske elektromagnetiske lagre
SUBSTANTIV
nøkkel som viser plassen for den enstrøkne g i et notesystem; g-nøkkel
nynorskordboka
disk
SUBSTANTIV
Kortord for diskvalifisering
Ende med disk
disk
SUBSTANTIV
Norrønt diskr, gjennom latin, frå gresk diskos ‘(kaste)skive’
Lengre bord, skranke i butikk, kafé og liknande
Sal av kjøt skal gå føre seg ved eigen disk
Stå bak disken
Ekspedere i butikk
20 års fartstid i å stå bak disken
Selje over disk
Selje i butikk
Eignar seg til å selje over disk
Som etterledd i ord som:
Tallerken (som ein tek brødet av i altargang)
Rund, svakt konkav skive av plast til å kaste så ho sviv roterande i lufta; frisbee
disk
SUBSTANTIV
Frå engelsk; same opphav som disk
Rund magnetisk plate for ekstern lagring av data
Ein disk med ekstramateriale
Rund magnetisk plate som lagrar data (i ein datamaskin); magnetplate
Disk og magnetband er typiske elektromagnetiske lager
diskantnøkkel, diskantnykel
SUBSTANTIV
nøkkel som viser plassen for den einstrokne g i eit notesystem; g-nykel