Ordet "disjunktiv" beskriver noe som innebærer atskillelse eller motsetning, og som ikke lar seg forene. Det brukes vanligvis i sammenhenger der det er snakk om to eller flere alternativer som er gjensidig utelukkende, og man må velge én av dem. I logikk og språkvitenskap refererer "disjunktiv" til en setning eller en konjunksjon som indikerer en enten/eller-situasjon, der begge alternativene ikke kan være sanne samtidig.

Eksempler på bruk:
1. I denne politiske debatten er det en disjunktiv situasjon der velgerne må velge mellom to motstridende politiske ideologier.
2. I matematikken må vi bruke disjunktive konjunksjoner for å representere at to hendelser ikke kan skje samtidig.
3. Advokaten presenterte en disjunktiv argumentasjon, der han hevdet at enten var klienten uskyldig, eller så var bevisene i saken mangelfulle.
4. I språkvitenskapen studerer man ofte bruken av disjunktive konjunksjoner i ulike språk for å forstå hvordan de uttrykker alternative valg.
5. Før du tar en beslutning, må du forstå den disjunktive naturen til de ulike alternativene, og vurdere konsekvensene av å velge én fremfor den andre.