"Diminutiv" brukes i språkvitenskapen for å beskrive avlede ord som betegner en mindre variant av det opprinnelige ordet. Disse avlede ordene tjener ofte til å indikere mindre størrelse, kjærlighet og ømhet. På engelsk kan dette markeres ved å legge til endelser som "-ie" eller "-y" (for eksempel "dog" og "doggie"), mens på andre språk kan det brukes egne sufikser eller endelser for å skape diminutive former av ord. Diminutivformer brukes vanligvis for å formidle en mer intim eller følelsesmessig nyanse i språket.

1. Han ga meg en søt, liten blomst som en diminutiv gest.
2. Jeg kaller sønnen min for "buddy", en diminutiv form av "kamerat".
3. På spansk kan suffixet "-ito" legges til substantiver for å danne diminutivformer, for eksempel "perro" (hund) blir "perrito" (valp).
4. Hun holdt den skjøre fuglen forsiktig i hendene sine - en diminutiv skapning.
5. Barnet mitt ønsker seg en ny lekedukke, en diminutiv utgave av favorittkarakteren sin.