Diffraksjon refererer til bøying av lys-, røntgen- eller elektronstråler når de passerer gjennom en åpning eller møter på en hindring. Dette fenomenet oppstår på grunn av bølgenaturen til slike stråler. Når de bøyes, produserer de karakteristiske mønstre av interferens eller spredning, som kan observeres på et skjerm eller et detektor. Diffraksjon spiller en viktig rolle i forståelsen av bølgefysikk, og anvendes blant annet i røntgenkrystallografi og studier av materialegenskaper.

Eksempler:
1. Diffraksjon av lys kan observeres når sollyset passerer gjennom et bladverk, og skaper et vakkert mønster av skygger på bakken.
2. Røntgendiffraksjon brukes til å analysere strukturen til krystallinske materialer ved å undersøke mønstrene av spredt røntgenstråling.
3. Elektrondiffraksjon har vært avgjørende for å avdekke strukturen på atomære skalaer, og har vært en viktig metode innen materialvitenskap og nanoteknologi.
4. Diffraksjon av lydbølger rundt en hindring kan skape en fornemmelse av at lyden "smitter" rundt hjørnet.
5. Optiske linser utnytter diffraksjon til å forme og fokusere lysstråler for å danne skarpe bilder i kameraer og mikroskoper.