"Determinativ" refererer til ord som brukes i språket for å avgrense referansen til substantiver. Dette kan inkludere bestemmerord, demonstrativer, kvantorer og possessiver. Disse ordene spesifiserer og avgrenser ved å indikere om substantivet er bestemt eller ubestemt, hvilken person eller ting det refererer til og om det refererer til en enkelt entitet eller flere. I mange språk spiller determinativer en viktig rolle for å klargjøre betydningen av substantiver og for å gi kontekst og nøyaktighet til språket.

Eksempler:
1. Demonstrativene "denne" og "den" er determinativer som brukes til å peke ut spesifikke entiteter eller gjenstander.
2. I setningen "Noen av pølsene var ødelagte," fungerer "noen" som et determinativ som indikerer en ubestemt mengde.
3. Possessivene "min," "din" og "hans" er determinativer som viser eierskap eller tilhørighet til noe eller noen.
4. I setningen "To av barna spilte fotball," fungerer "to" som et determinativ som angir et bestemt antall barn.
5. Bestemmerordene "en" og "et" er determinativer som brukes til å indikere en entall, ubestemt form av et substantiv.