bokmålsordboka
demonstrativ
SUBSTANTIV
I grammatikk: ord som viser til en bestemt referent i teksten; undergruppe av determinativ; pekeord
I frasen ‘disse husene’ er ‘disse’ et demonstrativ som viser til ‘husene’
ADJEKTIV
Som demonstrere; utfordrende, protesterende
En demonstrativ taushet
Demonstrative regelbrudd
Brukt som adverb
Reise seg demonstrativt
Snu seg demonstrativt bort
I grammatikk: påpekende
Demonstrativt determinativ
nynorskordboka
demonstrativ
SUBSTANTIV
I grammatikk: ord som viser til ein bestemt referent i teksten; undergruppe av determinativ; peikeord
I frasen ‘den bilen’ er ‘den’ eit demonstrativ som viser til ‘bilen’
demonstrativ
ADJEKTIV
Som demonstrere; utfordrande, protesterande
Taktisk og demonstrativ stemmegjeving i valet
Ho sette frå seg koppen med eit demonstrativt dunk
Brukt som adverb
Reise seg demonstrativt
Gå demonstrativt ut
I grammatikk: påpeikande
Demonstrativt determinativ