Å denotere innebærer å angi eller referere til den faktiske, bokstavelige betydningen av et språklig uttrykk i den virkelige verden. Dette skiller seg fra å konnotere, som handler om de assosierte følelsene, holdningene eller andre implikasjoner som ordet kan ha. Når et ord denoterer noe, betegner det objektivt eller bokstavelig det det refererer til, uten å legge til ekstra betydninger eller følelser. Denotasjonen av et ord er dens konkrete eller innlysende betydning, som ofte kan finnes i ordbøker, mens konnotasjonen kan variere basert på individuelle erfaringer og tolkninger.

Eksempler:
1. Ordet "hund" denoterer et firebent, pelskledt pattedyr vanligvis holdt som kjæledyr.
2. I denne sammenhengen denoterer ordet "lys" den elektromagnetiske strålingen som gjør det mulig å se.
3. I matteklassen lærte vi at symbolet "π" denoterer forholdet mellom en sirkels omkrets og dens diameter.
4. I fotografiet denoterer begrepet "blender" justeringen som kontrollerer mengden lys som når filmen eller sensoren.
5. I lingvistikk diskuterte vi hvordan ordene "skole" og "utdanning" kan denotere forskjellige ting i ulike kulturer.