bokmålsordboka
SUBSTANTIV
Gjennom fransk, fra latin de- og cadere ‘falle’; jamfør de-
Oppløsning på grunn av overdreven forfinelse; forfall, nedgang, tilbakegang
Romersk dekadanse
Moralsk dekadanse
En kultur preget av dekadanse
Litterær retning mot slutten av 1800-tallet der det ble uttrykt forakt for borgerlige konvensjoner
Dekadanse i nordisk litteratur
Ordforklaring
Hva betyr dekadanse?
"Dekadanse" beskriver en tilstand av forfall, nedgang eller tilbakegang, vanligvis på grunn av overdreven forfinelse eller avvisning av tradisjonelle eller borgerlige verdier. Ordet kan knyttes til litterær retning mot slutten av 1800-tallet, hvor det ble uttrykt forakt for borgerlige konvensjoner og en tendens til å fokusere på dekadente, destruktive eller morbide temaer.

Eksempler på bruk i setninger:
1. På slutten av 1800-tallet utviklet det seg et sterkt litterært fokus på dekadanse og forfallet av moralske verdier.
2. Kunstneren utforsket temaet dekadanse i sitt siste maleri, og symboliserte samfunnets forfall gjennom visuelle elementer.
3. Romanens hovedperson ble beskrevet som en dekadent karakter, preget av overdreven forfinelse og avvik fra samfunnets normer.
4. I perioden med dekadanse oppsto det en opprørsk og nihilistisk litterær bevegelse som utfordret eksisterende konvensjoner.
5. Dekadanse i kunsten ble ofte assosiert med en dyp pessimisme og en avvisning av etablerte idealer og verdier.
Dato for generering: 02.12.2023