"Deduksjon" refererer til prosessen med å utlede eller slutte fra det allmenne til det spesifikke ved hjelp av logikk. I filosofi brukes begrepet til å beskrive en logisk utledning og slutning fra det allmenne eller generelle til det spesifikke eller enkelte, i motsetning til induksjon, som innebærer å generalisere fra det spesifikke til det allmenne.

Eksempler på deduksjon kan være bruk av generelle prinsipper eller regler for å trekke konklusjoner om spesifikke situasjoner eller fenomener. I filosofien har deduksjon vært et sentralt begrep innenfor logikk og erkjennelsesteori, og det spiller en viktig rolle i vitenskapelige argumentasjoner og resonnementer.

1. Etter å ha observert at alle ravner man har sett er svarte, bruker man deduksjon for å konkludere med at alle ravner antas å være svarte.
2. Sherlock Holmes' berømte sitat "Når du har utelukket det umulige, må det som gjenstår, uansett hvor usannsynlig det er, være sannheten", er et eksempel på deduksjon.
3. I matematikk anvendes deduksjon for å utlede spesifikke resultater fra generelle prinsipper og aksiomer.
4. Forskeren brukte deduksjon for å komme frem til en konklusjon basert på logiske slutninger fra observasjonene sine.
5. Etter å ha erkjent at alle mennesker trenger luft for å overleve, bruker man deduksjon for å forstå at det å hindre noen i å puste vil føre til døden.