bokmålsordboka
induksjon
SUBSTANTIV
Fra lat. , av inducere ‘føre inn’; jamfør indusere
I_filos: det å slutte fra en rekke enkelttilfeller til det allmenne; mots deduksjon
I_fys: det å få fram elektrisk strøm i en leder ved å endre magnetfeltet rundt
Elektrostatisk induksjon
Det at elektrisk ladning blir utviklet på overflaten av en leder når lederen blir plassert i et elektrostatisk felt
Elektromagnetisk induksjon
Produksjon av elektrisitet ved å forandre den magnetiske fluks gjennom strømkretsen
I biologi: det at visse celler el stoffer, særlig under fosterutviklingen, utløser en bestemt vekst hos visse andre celler eller gjør at visse andre stoffer dannes
I medisin: det å framkalle eller stimulere til en ønsket respons
induksjonsapparat
SUBSTANTIV
induksjonsbevis
SUBSTANTIV
Mat. bevis som framkommer ved induksjon
induksjonsmotor
SUBSTANTIV
Motor som omdanner elektrisk energi til mekanisk arbeid ved induksjon asynkronmotor
nynorskordboka
induksjon
SUBSTANTIV
Frå lat. , av inducere ‘føre inn’; jamfør indusere
I filos: det å slutte frå ei rekkje einskildtilfelle til det allmenne; motsett deduksjon
I fys: det å få fram elektrisk straum i ein leiar ved å endre magnetfeltet rundt
Elektrisk induksjon
Elektromagnetisk induksjon
Produksjon av elektrisitet ved å endre den magnetiske fluks gjennom ein straumkrins
Elektrostatisk induksjon
Det at elektrisk ladning blir utvikla på overflata av ein leiar når leiaren blir plassert i eit elektrostatisk felt
I biologi: det at visse celler el stoff, særleg under fosterutviklinga, utløyser ein bestemt vekst hos visse andre celler el gjer at visse andre stoff blir laga
I medisin: det å framkalle eller stimulere til ein ønskt respons
induksjonsapparat
SUBSTANTIV
induksjonsmotor
SUBSTANTIV
Motor som dannar elektrisk energi om til mekanisk arbeid ved induksjon asynkronmotor
induksjonsspole
SUBSTANTIV
Spole av leidningstråd for elektrisk straum, brukt til å lage induksjonsstraum med