Bureising refererer til prosessen med å rydde og bygge nye, selvstendige gårdsbruk på tidligere udyrket jord. Dette fenomenet var særlig utbredt i Norge på 1800- og 1900-tallet, hvor bønder ryddet skog- og fjellområder for å etablere gårdsbruk og dyrket mark. Bureising var en krevende og ressurskrevende prosess, der bøndene måtte rydde området for trær, stein og røtter før de kunne dyrke og beite marken. Dette resulterte i en betydelig ekspansjon av jordbruksarealer og nydyrking av land på landsbygda.

Eksempler:
1. Bureisingen pågikk i flere år før den lille bygda hadde fått etablert nye gårdsbruk på de tidligere udyrkede områdene.
2. Etter bureisingen var fullført, kunne bøndene dyrke marken og starte opp sitt eget selvstendige gårdsbruk.
3. Bureising var en viktig faktor for å utvide jordbruksarealene og øke matproduksjonen i Norge.
4. Den svenske innvandreren bidro sterkt til bureisingen av området, og bygde opp flere gårdsbruk fra grunnen av.
5. Bureisingen førte til økt bosetning på landsbygda og en betydelig endring i landskapet på grunn av nydyrking og bebyggelse.