Bueføring refererer til den teknikken som brukes for å føre buen over strengene på et strykeinstrument som fiolin, cello eller kontrabass. Det omfatter håndteringen av buen, trykket som utøves på strengene, hastigheten buen beveger seg med, samt vinkelen og avstanden buen holdes fra strengene. En god bueføring er avgjørende for å oppnå riktig tone, uttrykk og dynamikk på et strykeinstrument, og det er en viktig del av instrumentalistens tekniske ferdigheter.

Eksempler:
1. Violinisten arbeidet hardt for å forbedre bueføringen sin, spesielt når det gjaldt legato-teknikk.
2. Celloisten demonstrerte en imponerende bueføring under konserten, som ga en vakker klang til musikken.
3. Etter å ha øvd i timevis, begynte kontrabassisten å mestre den vanskelige bueføringen som kreves i den nye symfonien.
4. Læreren fokuserte på å guide elevene gjennom riktig bueføring for å oppnå en jevn og balansert lyd i ensemblet.
5. På grunn av den dårlige bueføringen resulterte det i at fiolinisten fikk en ujevn klang og intonasjon.