bokmålsordboka
SUBSTANTIV
Av brekke
Det å brekke seg; oppkastanfall
Forgiftningen gav kvalme, brekninger og feber
Ordforklaring
Hva betyr brekning?
Brekning refererer til det å brekke seg eller ha et oppkastanfall, hvor kroppen forsøker å kvitte seg med ufordøyelig mat eller giftstoffer fra systemet ved å tømme mageinnholdet gjennom munnen. Dette skjer vanligvis som en refleksrespons på en irriterende substans i fordøyelsessystemet. Brekninger kan også være forårsaket av fysisk ubehag, sykdom eller helseproblemer. Det er vanligvis ledsaget av gagging, kvalme og ubehag i magen, og kan føre til åndedrettsbesvær på grunn av den kraftige kontraksjonen av mage- og brystmuskler.

Eksempler:
1. Etter å ha spist noe dårlig tenkte jeg at jeg skulle få en brekning.
2. Han fikk en kraftig brekning etter å ha blitt svimmel på karusellen.
3. Legen sa at brekningene mine kunne skyldes matforgiftning.
4. Etter å ha fått i seg for mye alkohol hadde hun en langvarig brekning.
5. Hunden hadde gjentatte brekninger etter å ha spist noe ufordøyelig.
Dato for generering: 02.12.2023