bokmålsordboka
SUBSTANTIV
Fra tysk; jamfør blamere
Det å blamere seg; ord, atferd som en blamerer seg med, fadese
Ordforklaring
Hva betyr blamasje?
"Blamasje" refererer til handlingen eller resultatet av å blamere seg selv, enten gjennom ord eller handlinger som fører til offentlig skam eller ydmykelse. Det kan også referere til en fadese eller et pinlig feiltrinn som fører til tap av anseelse eller ære. Dette uttrykket benyttes ofte for å beskrive situasjoner der en person ved et uhell eller bevisst ender opp med å gjøre noe som fører til at han/hun mister ansikt eller framstår i dårlig lys.

Eksempler:
1. Hans uforsiktige kommentarer på festen resulterte i en stor blamasje for både ham selv og verten.
2. Skuespillerens pinlige tabbe på scenen førte til en enorm blamasje i media.
3. Ved å komme for sent til jobb skapte han en unødvendig blamasje for seg selv.
4. Politikerens upassende handlinger under valgkampen førte til stor blamasje for partiet.
5. Hun innså at hennes uoverveide kommentar hadde forårsaket en betydelig blamasje for hennes omdømme.
Dato for generering: 02.12.2023