wordify
bokmålsordboka
blamasje
SUBSTANTIV
Fra tysk; jamfør blamere
Det å blamere seg; ord, atferd som en blamerer seg med, fadese
Gå til ordforklaring for "blamasje"
nynorskordboka
blamasje
SUBSTANTIV
Frå tysk; jamfør blamere
Det å blamere seg; ord, åtferd som ein blamerer seg med