En birgittinermunk refererer til en munk som tilhører birgittinerordenen, som ble grunnlagt av den svenske helgenen Birgitta av Vadstena på 1300-tallet. Birgittinerordenen følger den benediktinske regelen og har et dobbeltkloster, der både mannlige og kvinnelige medlemmer lever adskilt men i nær tilknytning til hverandre. Birgittinermunker er viet til et liv i bønn og kontemplasjon, og de følger et strengt regelverk som innebærer et enkelt liv med fokus på åndelig vekst og tjeneste.

Eksempler på bruk:
1. Birgittinermunken fulgte en streng daglig rutine med bønn og arbeid.
2. Hun hadde et sterkt ønske om å tilbringe en periode som frivillig hos birgittinermunkene i klosteret.
3. Birgittinermunken underviste de yngre novisene i klosteret om ordenens tradisjoner og regler.
4. Etter år med tjeneste som birgittinermunk følte han seg klar for å avlegge de evige løftene.
5. Klosterets kirke var åstedet for de daglige tidebønnene som birgittinermunkene deltok i.