bokmålsordboka
SUBSTANTIV
Fra lavtysk
Det å bevilge
Sørge for bevilgning av penger
Beløp som er bevilget; løyving
Kreve økte bevilgninger
årlige bevilgninger
Ordforklaring
Hva betyr bevilgning?
"Bevilgning" er substantivformen av verbet "å bevilge", som betyr å gi tillatelse eller godkjenning til bruk av midler eller ressurser til et bestemt formål. Når det gjelder offentlige midler, brukes "bevilgning" ofte som et synonym for "løyving", som er et beløp som er satt av eller godkjent til bruk for spesifikke formål.

Eksempler på bruk:
1. Regjeringen har vedtatt en bevilgning på 10 millioner kroner til utbedring av veiene i distriktet.
2. Bevilgningen av midler til forskning og utvikling har vært avgjørende for innovasjonen innen helsevesenet.
3. Kommunestyret diskuterer nå størrelsen på bevilgningen til kulturarrangementet neste år.
4. Bevilgningen av midler til humanitære formål viser landets forpliktelse til å bistå de som trenger det mest.
5. Det har vært en lang politisk debatt om bevilgningen av ressurser til skolesektoren.
Dato for generering: 02.12.2023