bokmålsordboka
SUBSTANTIV
Av beta og partikkel
I fysikk: elektron eller positron som er sendt ut ved en radioaktiv prosess fra en atomkjerne
Ordforklaring
Hva betyr betapartikkel?
Betapartikkel refererer til enten et elektron eller en positron som blir utstøtt fra en atomkjerne under en radioaktiv prosess. Betapartikler har lav til moderat energi og har evner til å trenge gjennom materie over en viss avstand, avhengig av deres energinivå. Elektroner dannes under betaminus-henfall, mens positroner dannes under betapluss-henfall. Denne formen for radioaktivt henfall resulterer i at atomkjerner konverterer en nøytron til et proton (betaminus-henfall) eller et proton til en nøytron (betapluss-henfall), samtidig med at en betapartikkel blir utstøtt.

Her er 5 eksempler på bruk av "betapartikkel" i en setning:

1. Under betaminus-henfall sendes en betapartikkel ut fra kjernen av et radioaktivt atom.
2. Forskerne studerte bevegelsen av betapartikler fra ulike radioaktive isotoper.
3. Deteksjonen av betapartikler kan gi innsikt i de interne prosessene som skjer i atomkjerner.
4. En av de karakteristiske egenskapene til betapartikler er deres evne til å ionisere materie når de beveger seg gjennom den.
5. Radiokjemiske prosesser involverer ofte utveksling av nøytroner og protoner, ofte ledsaget av utslipp av betapartikler.
Dato for generering: 02.12.2023