bokmålsordboka
ADJEKTIV
Fra lavtysk; av synderlig
Som stikker seg ut; merkverdig, rar, underlig
Det var da en besynderlig oppførsel
Et besynderlig utseende
Være kledd på en høyst besynderlig måte
Ordforklaring
Hva betyr besynderlig?
Besynderlig betyr noe som stikker seg ut fra det vanlige eller forventede, og kan beskrives som merkverdig, rar eller underlig. Dette ordet brukes ofte for å beskrive noe som skiller seg ut fra det som er kjent eller forventet, enten det er på en positiv eller negativ måte.

1. Det var besynderlig at hun valgte å gå i barfot i den kalde snøen.
2. Han hadde en besynderlig vane med å spise frokost til middag.
3. Det var besynderlig hvordan hunden visste at det snart skulle begynne å regne.
4. Jeg synes det er besynderlig at han aldri tar av seg brillene.
5. Hennes besynderlige latter kunne høres gjennom hele huset.
Dato for generering: 02.12.2023