Bestigning refererer til handlingen med å klatre opp eller gå opp på noe, spesielt i sammenheng med fjellklatring eller bestigning av en høyde eller en topp. Det kan også referere til handlingen med å erobre eller nå toppen av noe, enten det er bokstavelig som å bestige et fjell, eller i overført betydning som å oppnå suksess eller nå et mål.

1. De modige eventyrerne planla en bestigning av det høyeste fjellet i området.
2. Etter mange timers klatring nådde de endelig toppen under sin bestigning.
3. Ekspedisjonen ble avbrutt på grunn av dårlig vær og måtte avbryte bestigningen for å sikre sikkerheten.
4. Hun følte en enorm tilfredshet etter å ha fullført bestigningen av fjellet som hun hadde drømt om å erobre siden barndommen.
5. Boka beskriver forfatterens personlige bestigning av utfordringene han møtte under oppveksten.