bestige | Wordify

bokmålsordboka

VERB

Fra lavtysk; av stige

Gå opp på

Bestige et fjell

Bestige talerstolen, podiet

Bestige tronen

Overta som regjerende fyrste

Om større hanndyr under paring:

Hingsten besteg hoppa

SUBSTANTIV

Det å bestige

Bestigelse av et fjell

bestige tronen

Overta som regjerende fyrste; Se: bestige

bestige tronen

Overta øverste fyrstelige tittel og myndighet i et land; Se: trone

nynorskordboka

Ingen artikler funnet for "bestige" i nynorskordboka