Besittelse kan referere til det å eie eller ha rett til noe, enten det er eiendom, eiendeler eller rettigheter. Det innebærer kontroll og juridisk rettmessighet over en gjenstand eller eiendom. Det kan også brukes i betydningen av å ha kontroll over en person eller et område, for eksempel i kolonitimeperiode da et land hadde besittelse over et annet landområde og utøvde kontroll og styring over det.

Eksempler:
1. Familien har vært i besittelse av gården i generasjoner.
2. Etter skilsmissen kjempet de om besittelsen av huset.
3. Kolonien oppnådde fullstendig besittelse av øya etter en langvarig konflikt.
4. Tyveriet av bilen var en ulovlig besittelse av eiendom.
5. Selv om de kjempet hardt for det, mistet de besittelsen av selskapet etter konkursen.