bokmålsordboka
SUBSTANTIV
Norrønt berserkr ‘bjørneskinnsserk’; førsteleddet sammenheng med bjørn
Om norrøne forhold: kriger som gikk eller kunne gå berserkergang
I overført betydning: person som i villskap og raseri ødelegger alt han eller hun kommer i nærheten av
Gå berserk
Ordforklaring
Hva betyr berserk?
Ordet "berserk" har sin opprinnelse fra norrøn mytologi, hvor det beskriver en type kriger kjent som berserkere. Disse krigerne var kjent for å gå inn i en tilstand av rasende villskap under kamp, hvor de mistet kontroll over seg selv og ble ekstremt farlige. I overført betydning refererer "berserk" til en person som opptrer voldsomt og ødeleggende, preget av villskap og raseri.

1. Han ble helt berserk under argumentet og kastet ting rundt seg.
2. Når han drikker, går han alltid berserk og skaper kaos.
3. Etter å ha mistet jobben, gikk han berserk og vandaliserte kontoret.
4. Berserkere ble beryktet for sin fryktinngytende oppførsel på slagmarken.
5. Hans berserk oppførsel skapte frykt og angst blant de andre innsatte.
Dato for generering: 02.12.2023