bokmålsordboka
SUBSTANTIV
Norrønt berserkr ‘bjørneskinnsserk’; førsteleddet sammenheng med bjørn
Om norrøne forhold: kriger som gikk eller kunne gå berserkergang
I overført betydning: person som i villskap og raseri ødelegger alt han eller hun kommer i nærheten av
Gå berserk
berserkergang, berserkgang, berserksgang
SUBSTANTIV
nynorskordboka
berserk
SUBSTANTIV
Norrønt berserkr ‘bjørneskinnsserk’; jamfør bere; førsteleddet samanheng med bjørn
Om norrøne forhold: krigar som kunne gå berserkgang
Person som fer fram i sanselaus villskap
Vere ein rein berserk
Gå berserk
berserkgang, berserksgang
SUBSTANTIV