Ordet "benjamin" brukes vanligvis for å referere til den yngste i en søskenflokk eller den yngste eller mest skjøre medlemmet av en gruppe. Det kan også referere til en favoritt eller yndling innenfor en gruppe. Ordet har sin opprinnelse i Bibelen, der Benjamin var den yngste sønnen til Jakob og hans favorittsønn. Siden den gang har begrepet blitt brukt i litteratur og dagligtale for å beskrive den yngste og/eller favoritten blant flere.

Eksempler:
1. I familien var Lise den eldste, og Fredrik var benjaminen.
2. Som benjamin blant vennene sine, ble hun alltid beskyttet og passet på.
3. Hun behandlet den gamle gitaren som sin benjamin og passet ekstra godt på den.
4. Som benjamin i teamet følte han presset ekstra sterkt for å vise seg selv på sitt beste.
5. Selv om han var benjaminen, var han likevel den modigste i gjengen.