Å benekte betyr å bestride eller avvise gyldigheten av noe, eller å nekte å akseptere det. Det kan handle om å nekte sannheten i noe, motsette seg det, eller avvise en påstand eller påstand. Ordet benekte kan derfor brukes i situasjoner der man avviser noe enten fordi man ikke tror det er sant, eller fordi man aktivt motsetter seg det. Det kan også bety å utelukke eller frata noe gyldighet ved å motsi det, og det viser i stor grad et standpunkt om å ikke tro eller akseptere det som blir presentert.

1. Hun benektet at hun hadde stjålet pengene.
2. Vitnet benektet å ha sett noe mistenkelig den kvelden.
3. Selv om han var bevisstløs, benektet han å trenge noe medisinsk hjelp.
4. Han benektet sin rolle i bedrageriet, til tross for bevisene mot ham.
5. Politikeren benektet enhver form for korrupsjon i sin tid som embetsmann.