Bel canto er en italiensk term som bokstavelig talt betyr "vakker sang". Det representerer en vokalstil innenfor operasjangeren der det legges stor vekt på den vakre klangen av stemmen heller enn på dramatiske uttrykk eller kraftig vokalprojeksjon. Tradisjonelt fokuserte bel canto-stilen på teknisk presisjon, smidighet og uttrykksfulle farger i stemmen, med tillegg av en rikdom av ornamenter og dekorasjoner. Denne vokale tilnærmingen har røtter tilbake til 1600-tallet og har fortsatt å påvirke operasangere og vokale pedagoger i dag.

Eksempler:
1. Den berømte sopranen framførte en imponerende bel canto-aria under operakonserten.
2. Mesterklassen fokuserte på teknikkene som trengs for å beherske bel canto-stilen.
3. Operaen var kjent for sin bruk av bel canto-sangere som ga enestående vokalprestasjoner.
4. Sangerinnen hadde en naturlig begavelse for bel canto-stilens krav til smidighet og dynamikk.
5. Ettersom operaen var skrevet i bel canto-stil, var utfordringen for sangeren å mestre de intrikate ornamenteringene.