bokmålsordboka
SUBSTANTIV
Evne til å beherske seg; det å være behersket
Miste beherskelsen
Det å beherske noe
Få en pris for suveren beherskelse av filmspråket
Ordforklaring
Hva betyr beherskelse?
Beherskelse refererer til evnen til å kontrollere ens følelser, handlinger eller reaksjoner i ulike situasjoner. Det innebærer å kunne opprettholde selvkontroll, ro og disiplin, selv under press eller i utfordrende omstendigheter. Beherskelse kan også referere til å ha dyktighet eller mestring på et bestemt område eller ferdighet. Det å beherske noe kan også bety å være ekspert på det eller å ha full kontroll og forståelse over det.

Eksempler på bruk:
1. Han viste stor beherskelse under den krevende situasjonen og klarte å holde roen.
2. Beherskelsen hans over matlagingsteknikkene imponerte alle gjestene på middagen.
3. Det kreves en viss grad av beherskelse for å kunne behandle kritikk på en konstruktiv måte.
4. Hennes beherskelse av kunstens teknikker gjenspeiles i hvert eneste maleri hun lager.
5. Det var tydelig at han manglet beherskelse da han mistet besinnelsen under diskusjonen.
Dato for generering: 02.12.2023