wordify
bokmålsordboka
beherske
VERB
Av tysk beherrschen ‘herske, rå over’
Ha kraft eller evne til å klare; mestre
Beherske situasjonen
Beherske noe til fullkommenhet
Hun behersker engelsk, tysk og norsk
Sjåfører som ikke behersker norsk vinterføre
Ha kontroll over; styre, rå over
Fienden behersket store landområder
Beherske markedet
Beherske seg
Kontrollere sine følelser, sin trang eller lignende
Legge bånd på seg
Styre seg
Hun fikk lyst til å rope, men behersket seg
Gå til ordforklaring for "beherske"
beherskelse
SUBSTANTIV
Evne til å beherske seg; det å være behersket
Miste beherskelsen
Det å beherske noe
Få en pris for suveren beherskelse av filmspråket
Gå til ordforklaring for "beherskelse"
behersket, beherska
ADJEKTIV
Av beherske
Som viser eller er preget av kontrollert ro
Være rolig og behersket
Behersket språkbruk
En behersket stemning
Preget av måtehold, forsiktighet eller lignende; moderat
Han uttalte seg med behersket optimisme
Nyheten ble mottatt med behersket glede
Gå til ordforklaring for "behersket"
beherske seg
Kontrollere sine følelser, sin trang eller lignende; legge bånd på seg; styre seg
Hun fikk lyst til å rope, men behersket seg
Se: beherske
nynorskordboka
beherske
VERB
Gjennom bokmål, av tysk beherrschen ‘herske, rå over’
Ha kraft eller evne til å klare; meistre
Beherske situasjonen
Ho beherskar engelsk, tysk og norsk
Sjåførar som ikkje beherskar norsk vinterføre
Ha kontroll over; styre, rå over
Fienden beherska store landområde
Beherske marknaden
Beherske seg
Kontrollere kjensler, trong eller liknande
Leggje band på seg
Styre seg
Han måtte beherske seg for ikkje å løpe vekk
beherske seg
Kontrollere kjensler, trong eller liknande; leggje band på seg; styre seg
Han måtte beherske seg for ikkje å løpe vekk
Sjå: beherske