bokmålsordboka
SUBSTANTIV
Tid da en er barn
Minnes barndommen
Gå i barndommen
Være så svekket av alderdom at en oppfører seg som et barn
I overført betydning: første utviklingstrinn
I bilens barndom
Ordforklaring
Hva betyr barndom?
"Barndom" refererer til perioden i et menneskes liv da en er i barnealderen, vanligvis fra fødsel til puberteten. Dette er en fase hvor individet opplever en uforlignelig grad av vekst, utvikling og læring. I løpet av barndommen skjer det grunnleggende fysiske, mentale og emosjonelle utviklingsprosesser som legger grunnlaget for individets personlighet og evner i voksenlivet.

Overført bruk av begrepet "barndom" kan også referere til en metaforisk beskrivelse av det første utviklingstrinnet i en prosess eller fenomen. Dette kan inkludere en tidlig eller grunnleggende fase i enhver form for utvikling, enten det gjelder personlig vekst, vitenskapelig forskning eller historisk tidslinje.

Eksempler:
1. Min barndom var fylt med glade minner av lek og latter.
2. Lærernes oppgave er å støtte barnas første utviklingstrinn og legge et solid fundament for deres fremtidige vekst.
3. Hun gjenopplevde barndommens uskyldige gleder mens hun bladde gjennom gamle fotoalbum.
4. Barndommen bidrar til å forme en persons verdier og holdninger i voksenlivet.
5. I boken beskrev forfatteren barndommens smertefulle erfaringer som formet hovedpersonens karakter.
Dato for generering: 02.12.2023