Ordet "barbar" har to hovedbetydninger. I antikkens Hellas og Romerriket ble det brukt til å betegne personer som ikke tilhørte den greske eller romerske kulturen, spesielt de som snakket andre språk og hadde andre skikker enn de "siviliserte" grekerne og romerne. Disse "barbarene" ble ofte sett på som fremmede og underlegne.

I en mer generell forstand brukes "barbar" til å beskrive en person som oppfattes som rå, usivilisert og grov i sin oppførsel eller kultur. Dette kan referere til noen som mangler dannelse eller oppfører seg brutalt eller primitivt.

Eksempler:
1. På den tiden ble enhver person som ikke tilhørte den greske eller romerske kulturen betraktet som en barbar.
2. Kongeriket ble invadert av barbarer fra nord.
3. Noen betrakter fortsatt andre kulturer som barbariske.
4. Han oppførte seg som en total barbar under middagen.
5. Den brutale behandlingen av fangene var en ekte barbarisk handling.