"Banning" refererer til handlingen med å uttrykke bannskap eller banning, det vil si å bruke sterke, krenkende eller upassende ord eller uttrykk. Dette kan gjøres i form av å sverge eller bruke eder, samt å uttrykke sinne, frustrasjon eller aggresjon gjennom kraftig språk. Banning kan være både verbalt og skriftlig, vanligvis med formål om å uttrykke sterke følelser eller forsterke en melding. Det er vanligvis sett på som uhøflig, upassende eller støtende, og kan være sosialt uakseptabelt i mange situasjoner. Å banne kan også være knyttet til bestemte kulturelle, religiøse eller sosiale normer, og konvensjonene rundt bannskap varierer derfor fra samfunn til samfunn.

Eksempler:
1. Etter å ha mistet jobben, var han så frustrert at han begynte å banne og sverge høylytt.
2. Barna ble advart om konsekvensene av å banne og bruke støtende språk.
3. I en stressende trafikksituasjon kan det være utfordrende å unngå å banne når man blir provosert.
4. I enkelte kulturer betraktes det som upassende for kvinner å banne offentlig.
5. Selv om han prøvde å unngå å banne foran barna, kom det noen ganger et banning fra ham når han ble sint.