bokmålsordboka
SUBSTANTIV
Fra engelsk, trolig av gresk pandoura ‘trestrenget lutt’
strengeinstrument med rund lydkasse
Spille på en banjo med fem strenger
Ordforklaring
Hva betyr banjo?
"Banjo" refererer til et strenginstrument med en rund lydkasse og en eller flere lange halsstrenger som vanligvis spilles ved å plukke eller slå på dem. Vanligvis har banjoen en hul kropp som gir den en karakteristisk lyd, og den brukes ofte i bluegrass, folkemusikk og countrymusikk. Banjoens lydkasse kan være laget av ulike materialer, for eksempel tre eller plast, og den kan ha ulike antall strenger, men den har som regel en fonetisk design som gir den dens velkjente lyd.

Eksempler:
1. Han spilte en fantastisk solo på banjoen under konserten.
2. I Appalachene er banjoen et populært instrument i tradisjonell folkemusikk.
3. Ettersom banjoen kan ha en distinkt lyd, kan den tilføre en unik klang til en musikalsk opptreden.
4. Noen banjoer har en resonator som gir instrumentet en kraftigere lydprosjeksjon.
5. På grunn av sin karakteristiske lyd, har banjoen funnet vei inn i populærmusikken på tvers av sjangre.
Dato for generering: 02.12.2023