bokmålsordboka
SUBSTANTIV
Fra engelsk, trolig av gresk pandoura ‘trestrenget lutt’
strengeinstrument med rund lydkasse
Spille på en banjo med fem strenger
SUBSTANTIV
Det å spille banjo
To timer med banjospill
SUBSTANTIV
Person som spiller banjo
nynorskordboka
banjo
SUBSTANTIV
Frå engelsk, truleg av gresk pandoura ‘trestrenga lutt’
strengeinstrument med rund lydkasse
Ein banjo med fire stålstrenger
banjospel
SUBSTANTIV
Det å spele banjo
Muntert banjospel
banjospelar
SUBSTANTIV
Person som spelar banjo