bokmålsordboka
SUBSTANTIV
Fra engelsk, etter navnet på varemerket Bakelite, etter navnet til den belgiske oppfinneren L.H. Baekeland, 1863–1944
Syntetisk stoff som ikke brenner, og som blant annet blir brukt som isolasjonsmateriale i elektrisk armatur
Ordforklaring
Hva betyr bakelitt?
Bakelitt er en syntetisk termoplastisk polymer, oppfunnet av Leo Baekeland i 1907, som er kjent for sin termiske stabilitet, motstand mot elektrisk strøm og flammehemmende egenskaper. Det er et isolerende materiale og var det første syntetiske plastmaterialet som ble brukt i industrielle applikasjoner. Bakelitt kan støpes, formes og bearbeides til ulike former og brukes i alt fra elektriske isolasjonsmaterialer til ulike typer forbruksvarer.

Eksempler på bruk av "bakelitt" i en setning:
1. Kontakten i den gamle lampen er laget av bakelitt.
2. Den gamle radiospilleren hadde en bakelittkabinett.
3. Isolasjonsmaterialet i de gamle elektriske ledningene var laget av bakelitt.
4. Hun arvet et vakkert smykke laget av bakelitt.
5. Den gamle telefonen hadde en bakelittveggfeste.
Dato for generering: 02.12.2023