B-dur er en toneart som har b som grunntone og h og e som ledd. Den består av tonene B, D♭, E♭, F, G, A og H♭. I b-dur er b tonen som alle andre toner harmonisk relaterer til, og heltoneavstanden mellom de ulike tonene i skalaen danner akkorder som sammen danner akkordrekken i b-dur. B-dur er parallelltonearten til g-moll, noe som betyr at de deler samme grunntone, men har ulik harmonisk oppbygging.

Eksempler:
1. Symfoniorkesteret spilte en vakker symfoni i b-dur under konserten.
2. Et av Beethovens mest kjente klaververk er "Klaverkonsert nr. 1 i b-dur".
3. Den unge pianisten øvde flittig på sin b-dur skala for å forbedre teknikken sin.
4. Etter hvert brøt musikken ut i b-dur, og publikum ble trollbundet av den vakre melodien.
5. Komponisten valgte b-dur som tonearten for å gi verket en varm og optimistisk klang.