Bøyningsending er en ending som brukes til å danne forskjellige bøyninger av et ord i et språk. Disse endingene endrer vanligvis ordets form for å indikere grammatiske kategorier som for eksempel numerus (entall/flertall), tempus (tid), kasus (bestemt/ubestemt form) og person (1. person, 2. person, 3. person). Bøyningsendinger er knyttet til ordets ordklasse og endrer bare ordets grammatiske form, ikke dets grunnleggende betydning. For eksempel kan bøyningsendingen "-ene" i norsk brukes til å danne flertallsformen av substantivet "bok".

Eksempler på bruk:
1. I norsk dannes flertallsformen av substantivene ved å legge til ulike bøyningsendelser, for eksempel "-er" eller "-ene".
2. Verb i spansk endrer sin ending i samsvar med subjektets person og tall, for eksempel "hablo" for "jeg snakker" og "hablas" for "du snakker".
3. På russisk endrer substantivene sine former i samsvar med kasus ved hjelp av bøyningsendelser.
4. I latin ble substantiver, adjektiver og pronomen i stor grad bøyd gjennom tilføyelse av ulike bøyningsendelser.
5. På tysk finnes det forskjellige bøyningsendinger for sterke og svake verb.