En bøyningsendelse refererer til en endelse som blir lagt til et ord for å danne en bøyd form, som for eksempel i bøyningen av verb, substantiv og adjektiv. Disse endelsene påvirker ikke ordets grunnleggende ordklasse, men endrer formen i henhold til grammatiske kategorier som tid, person, tall, kasus, osv. Bøyningsendelser er derfor forskjellig fra avledningsendelser, som endrer ordets ordklasse.

Eksempler på bruk:
1. I det norske språket legger vi til bøyningsendelser som "-er" og "-ene" for å danne flertallsformen av substantiv.
2. Verbene på norsk får forskjellige bøyningsendelser avhengig av tid og person, for eksempel "går" og "gikk".
3. På tysk kan substantiver ha forskjellige bøyningsendelser avhengig av hvilket kasus de befinner seg i, som for eksempel "der Mann" (nominativ) vs. "den Mann" (akkusativ).
4. På spansk kan adjektiver ha bøyningsendelser som endrer seg i henhold til kjønn og tall, som for eksempel "grande" (maskulin entall) vs. "grandes" (maskulin flertall).
5. I fransk legges det til bøyningsendelser på verbene for å indikere person, som for eksempel "parle" (snakke) vs. "parles" (snakker).