Et avlatsbrev er et dokument utstedt av den katolske kirken som bevis på at en person har fått avlat. Avlat ble i middelalderen og tidlig moderne tid ansett som en måte å redusere eller sone synd på, og avlatsbrevene ble solgt som en form for botsgang. De troende kunne erverve avlat ved å gjennomføre bestemte fromhetsgjerninger eller donere til kirkens formål. Selve praksisen med avlat har historisk sett vært gjenstand for mye debatt og kritikk, spesielt knyttet til de etiske og teologiske implikasjonene av å "kjøpe" frihet fra synd.

Eksempler på bruk:
1. Da han fikk et avlatsbrev fra biskopen, følte han en dyp følelse av lettelse.
2. Avlatsbrevet ble solgt som en måte å søke tilgivelse for syndene sine på.
3. På grunn av misbruk og korrupsjon, førte praksisen med avlatsbrev til omfattende kritikk og reformkrav i den katolske kirken.
4. Avlatshandelen var en viktig inntektskilde for kirkelige institusjoner i middelalderen.
5. Mange store katedraler og kirker ble finansiert ved hjelp av inntektene fra salg av avlatsbrev.