bokmålsordboka
SUBSTANTIV
Av latin aura ‘pust, luftdrag’
Utstråling eller stemning som karakteriserer en person, en gjenstand eller et sted
En aura av makt
Ha en aura av mystikk omkring seg
Et rom med en aura av noe betydningsfullt
I parapsykologi eller lignende: felt av (åndelig) energi som omgir mennesker, dyr og planter, og som enkelte personer kan merke eller se
Analysere auraen
Auraen måles i farger
I medisin: forvarsel i form av sanseinntrykk, særlig før migrene- eller epilepsianfall
Ordforklaring
Hva betyr aura?
Ordet "aura" refererer til flere ulike betydninger avhengig av sammenhengen det brukes i.

Først og fremst kan aura beskrive utstrålingen eller stemningen som karakteriserer en person, gjenstand eller et sted. Dette kan være den generelle atmosfæren som omgir noe eller noen, og kan inkludere følelsesmessige, energiske eller spirituelle kvaliteter. For eksempel kan en person ha en beroligende aura, et sted kan ha en mystisk aura, eller en gjenstand kan ha en positiv aura.

I parapsykologi eller lignende felt, refererer aura til et felt av (åndelig) energi som omgir mennesker, dyr og planter. Ifølge visse tolkninger kan noen personer merke eller se denne energien, og den kan antas å avsløre informasjon om personen eller vesenet som den omgir.

I medisinsk sammenheng kan auraen være et forvarsel i form av sanseinntrykk, spesielt før et migrene- eller epilepsianfall. Disse sanseinntrykkene kan variere fra visuelle, olfaktoriske, eller sensoriske opplevelser som noen personer opplever før anfall.

Eksempler på bruk:
1. Hun hadde en mystisk aura som fikk alle til å undre seg over hennes hemmelighetsfulle fortid.
2. Stedets aura av fred og ro gjorde det til en perfekt plass for meditasjon.
3. Han hevdet å kunne se aurafeltene rundt mennesker og identifisere deres indre tilstand.
4. Før migreneanfallet begynte, fikk hun alltid en aura bestående av lysglimt og synsforstyrrelser.
5. Etter den spirituelle renselsen, følte hun en positiv forandring i sin personlige aura.
Dato for generering: 02.12.2023