bokmålsordboka
SUBSTANTIV
Rettslig ordre om arrest
Det er utferdiget arrestordre mot henne
Ordforklaring
Hva betyr arrestordre?
En arrestordre er en rettslig ordre som gir myndighetene tillatelse til å arrestere en person og holde vedkommende i varetekt. Denne ordren utstedes vanligvis av en domstol eller en annen rettslig myndighet når det er mistanke om at en person har begått en kriminell handling og det er behov for å sikre vedkommendes tilstedeværelse under etterforskningen eller rettssaken.

Eksempler på bruk av "arrestordre" i setninger:
1. Politiet fikk en arrestordre mot den mistenkte etterforskeren for å sikre at han ikke skulle flykte mens saken ble undersøkt.
2. Dommeren utstedte en arrestordre mot den påståtte gjerningsmannen, og politiet arresterte ham umiddelbart.
3. Etter å ha mottatt en arrestordre, gikk politiet til den mistenkte personens hjem og pågrep ham uten motstand.
Dato for generering: 16.09.2023