bokmålsordboka
SUBSTANTIV
Av gresk apostrophos ‘vende bort (fra)'; jamfør apo-
I retorikk: høytidelig tiltale til en tenkt person, person som ikke er til stede eller personifisert begrep
‘kom mai, du skjønne, milde!’ er en apostrofe
Ordforklaring
Hva betyr apostrofe?
Apostrofe er en retorisk figur som brukes til å henvende seg til en tenkt person, en person som ikke er til stede eller et personifisert begrep på en høytidelig måte. Det er en form for direkte tiltale som brukes for å uttrykke sterke følelser eller forsterke en budskap.

Eksempler på bruk av apostrofe i setninger:

1. "O død, hvor er din brodd?" (Her henvender taleren seg til døden som om den var en person, og stiller et retorisk spørsmål om dens kraft.)

2. "Å, kjærlighet, du er en lunefull elsker!" (Her henvender taleren seg til kjærligheten som om den var en person, og uttrykker sin frustrasjon over dens uforutsigbarhet.)

3. "Vær hilset, du vakre soloppgang!" (Her henvender taleren seg til soloppgangen som om den var en person, og ønsker den velkommen på en høytidelig måte.)

4. "Å, rettferdighet, hvor er du når de uskyldige lider?" (Her henvender taleren seg til rettferdigheten som om den var en person, og stiller et retorisk spørsmål om dens fravær i urettferdige situasjoner.)

5. "Å, frihet, du er verd å kjempe for!" (Her henvender taleren seg til friheten som om den var en person, og uttrykker sin beundring og vilje til å kjempe for den.)
Dato for generering: 16.09.2023