"Aposiopese" er en retorisk figur der en setning blir avbrutt slik at en må tenke seg til resten av setningen. Dette skaper en effekt av ufullstendighet eller uuttalt innhold. Aposiopese brukes ofte for å skape spenning, dramatikk eller for å indikere at taleren ikke ønsker å fullføre setningen av ulike grunner.

Eksempler på bruk av "aposiopese" i setninger:

1. "Jeg skulle ønske jeg kunne fortelle deg hva som skjedde, men det er bare for mye å si..."
2. "Hvis du visste hva jeg tenkte akkurat nå, så..."
3. "Jeg kunne drept deg for det du gjorde, men jeg..."
4. "Jeg har en hemmelighet som jeg egentlig ikke kan dele med deg, men..."
5. "Jeg elsker deg så høyt at jeg ikke engang kan beskrive det, men ordene..."

Merk at i alle disse setningene blir det gitt en antydning om hva som kunne ha blitt sagt, men det blir ikke uttrykt eksplisitt. Dette er typiske eksempler på bruk av aposiopese for å skape en effekt av ufullstendighet eller uuttalt innhold.