bokmålsordboka
ADJEKTIV
Av gresk apo- ‘av’ og kruptein ‘skjule’
I teologi: som ikke hører med til kanon; uekte; til forskjell fra kanonisk
Apokryfe skrifter
Om utsagn og historier: uekte, tvilsom
En apokryf historie om en egyptisk farao
Ordforklaring
Hva betyr apokryf?
"Apokryf" refererer til noe som ikke hører med til kanon, det vil si at det ikke er en del av den offisielle samlingen av religiøse tekster eller skrifter. I teologisk sammenheng betyr det at noe er uekte eller ikke anerkjent som autoritativt eller gyldig innenfor en bestemt religiøs tradisjon.

I en bredere forstand kan "apokryf" også brukes om utsagn eller historier som er tvilsomme eller ikke pålitelige. Det kan referere til noe som er utenfor det etablerte eller aksepterte, og derfor betraktes som mindre troverdig eller verdifullt.

Eksempler på bruk av "apokryf" i setninger:

1. De apokryfe evangeliene gir et alternativt perspektiv på Jesu liv og lære.
2. Denne boken er ansett som apokryf innenfor den kristne kanon.
3. Historien om Atlantis betraktes av mange som apokryf, uten tilstrekkelig bevis for sin eksistens.
4. Det er viktig å skille mellom kanoniske og apokryfe skrifter for å forstå den religiøse tradisjonen fullt ut.
Dato for generering: 16.09.2023