bokmålsordboka
SUBSTANTIV
Noe som kan anfekte; tanke som volder indre uro, skruppel, tvil, prøvelse
Ha religiøse anfektelser
Ha moralske anfektelser med sitt virke
De godtok tilbudet uten anfektelser
Ordforklaring
Hva betyr anfektelse?
"Anfektelse" refererer til en tilstand av indre uro, skruppel, tvil eller prøvelse forårsaket av en tanke eller situasjon som påvirker en person mentalt eller følelsesmessig. Det er en følelse av å være plaget eller bekymret på grunn av noe som skjer eller som man tenker på.

Eksempler på bruk av "anfektelse" i setninger:

1. Etter å ha mistet jobben opplevde hun en dyp anfektelse som gjorde det vanskelig for henne å sove om natten.

2. Hans moralske verdier ble satt på prøve, og han kjempet med anfektelse over om han skulle følge sin samvittighet eller tilpasse seg gruppepresset.

3. Den unge studenten opplevde en indre anfektelse før eksamen, og tvilte på om hun hadde nok kunnskap til å bestå.

4. Etter å ha begått en feil, ble han fylt av anfektelse og angret på sine handlinger.

5. Selv om hun visste at hun hadde tatt den riktige avgjørelsen, kunne hun ikke unngå anfektelsen som fulgte med å gå imot andres forventninger.
Dato for generering: 16.09.2023