bokmålsordboka
VERB
Fra lavtysk ‘fekte mot’
Bringe ut av fatning; affisere
Han lar seg ikke anfekte av slike bagateller
Det anfekter meg ikke det minste
SUBSTANTIV
Noe som kan anfekte tanke som volder indre uro, skruppel, tvil, prøvelse
Ha religiøse anfektelser
Ha moralske anfektelser med sitt virke
De godtok tilbudet uten anfektelser
nynorskordboka
Ingen artikler funnet for "anfekte" i nynorskordboka