Allofon er en term innen språkvitenskap som refererer til en variant av et fonem. Fonemene er de minste betydningsbærende enhetene i et språk, mens allofonene er forskjellige måter å uttale eller realisere et bestemt fonem på. Allofoner er ikke betydningsskillende, det vil si at de ikke endrer betydningen av et ord når de brukes i ulike kontekster.

Eksempler på bruk av "allofon" i setninger:

1. I norsk er /p/ et fonem, men det har to forskjellige allofoner: [p] og [b]. For eksempel uttales "pappa" med [p], mens "båt" uttales med [b].

2. På engelsk er /t/ et fonem, men det har også flere allofoner. For eksempel uttales "top" med en aspirert [tʰ] i begynnelsen av ordet, mens "stop" uttales med en uaspirert [t] i samme posisjon.

3. I spansk er /r/ et fonem, men det har også to forskjellige allofoner: en rullet [r] og en uvulær [ɾ]. For eksempel uttales "perro" med en rullet [r], mens "carro" uttales med en uvulær [ɾ].