Av lat. (casus) accusativus ‘klage(kasus)'; basert på en feiltolking av gr. (ptosis) aitiatike ‘den påvirkede kasusen’
kasus som viser at et nomen er direkte objekt i en setning eller er styrt av visse preposisjoner
I kasusspråk står objektet oftest i akkusativ
Den tyske preposisjonen ‘gegen’ styrer akkusativ
Ordforklaring
Hva betyr akkusativ?
Info
Denne teksten er generert av en kunstig intelligens og kan inneholde unøyaktigheter og feilaktige fremstillinger som ikke samsvarer med virkeligheten.
Akkusativ er et kasus i grammatikken som indikerer at et nomen (substantiv, pronomen, adjektiv eller tallord) fungerer som direkte objekt i en setning eller er styrt av visse preposisjoner. Akkusativ brukes i noen språk for å markere hvilket nomen som mottar handlingen utført av verbet i en setning. I språk med akkusativ, vil formen på nomenet ofte endres for å vise at det er i akkusativ kasus.
Eksempler på bruk av akkusativ i en setning:
1. På tysk: "Ich sehe den Hund." (Jeg ser hunden.) Her er "den Hund" i akkusativ, fordi det er direkte objekt for verbet "sehe" (ser).
2. På latin: "Puella librum legit." (Jenta leser en bok.) Her er "librum" i akkusativ, fordi det er direkte objekt for verbet "legit" (leser).
3. På russisk: "Она любит кошек." (Hun elsker katter.) Her er "кошек" i akkusativ, fordi det er direkte objekt for verbet "любит" (elsker).