bokmålsordboka
SUBSTANTIV
Av lat. (casus) accusativus ‘klage(kasus)'; basert på en feiltolking av gr. (ptosis) aitiatike ‘den påvirkede kasusen’
kasus som viser at et nomen er direkte objekt i en setning eller er styrt av visse preposisjoner
I kasusspråk står objektet oftest i akkusativ
Den tyske preposisjonen ‘gegen’ styrer akkusativ
ADJEKTIV
Som gjelder eller står i akkusativ
nynorskordboka
akkusativ
SUBSTANTIV
Av lat. (casus) accusativus ‘klage(kasus)'; basert på ei feiltolking av gr. (ptosis) aitiatike ‘den påverka (kasusen)'
kasus som syner at eit nomen er direkte objekt i ei setning eller er styrt av visse preposisjonar
I kasusspråk står objektet oftast i akkusativ
Den tyske preposisjonen ‘gegen’ styrer akkusativ
akkusativisk
ADJEKTIV
Som gjeld eller står i akkusativ